Jentene på bussen med dekknavnet Rugrats har deltatt på 25 dugnader for å samle inn penger til russebussen.
I år blir det flere russebusser enn noen gang på norske veier, men mange sliter med å finne sponsorer for å betale for moroa.
- Det er vanskelig å få sponsorer. Vi har sendt e-post til over 50 bedrifter, men skjønte fort at henvendelsene måtte være proffe om vi skulle få napp, sier økonomisjef Vibeke Thuve for jentebussen som foreløpig går under dekknavnet Rugrats.
Hver helg i hele vinter har 27 jenter fra Nesbru sparklet, malt og flikket for å få bussen ferdig til russetiden. Hele påskeferien har gått med til det samme. I tillegg har jentene lagt ned en formidabel dugnadsinnsats for å få doningen til å skinne. På 25 dugnader har jentene samlet inn 230.000. Til sammenligning har de dratt inn 30.000 i sponsorinntekter.
- Det er en del bedrifter som ikke vil assosieres med fyll og fanteri, sier bussjef Marielle Arvesen.
Hun vil ikke ut med hvor mye penger de har brukt på bussen, men sier følgende.
- Det er kjent at russen bruker mye penger. Enkelte bruker syke beløp som én og to millioner. Vi har brukt en del, men vi er ikke blant de som bruker mest, sier hun.
Til tross for at enkelte sliter med å skaffe sponsorer, blir det flere russebusser på norske veier enn noen gang i år.
- Det er kjent at russen bruker mye penger. Enkelte bruker syke beløp som én og to millioner. Vi har brukt en del, men vi er ikke blant de som bruker mest, sier hun.
Til tross for at enkelte sliter med å skaffe sponsorer, blir det flere russebusser på norske veier enn noen gang i år.
Daglig leder Mie Skard i Russens organisasjonskomité (ROK) har registrert 164 russebusser i år mot 130 i fjor.
- Vi ser at det er blitt flere blant annet i Bergen, Tønsberg og i utkanten av Oslo som Nordstrand og Oppegård, sier Skard.
Hun mener at russen bruker mindre penger for å utstyre bussene i år enn tidligere.
- Vi får mange tilbakemeldinger om at russen bruker mindre penger på russebiler og russebusser i år. Mange sliter med å skaffe sponsorer. Næringslivet er forsiktig med pengene. Slik var det i fjor også. Russen er fortsatt rammet av finanskrisen. Det er nok ikke russen som er hardest rammet, men det merkes, sier Skard.
I overkant av 38.000 ungdommer skal i år delta i russefeiringen. Det er cirka 2000 flere enn i 2009.
- Generelt har vi sett en økning de siste årene. Flere vil bli russ. Dette kan naturligvis variere på grunn av størrelsen på kullene. Medieoppmerksomhet kan være en årsak til at flere vil være russ. Sosialt press kan dessverre være en annen årsak. Det er viktig at det må være aksept for at ikke alle ønsker å delta i russefeiringen, sier Skard.
Gjennom registreringer av lyd- og lysanlegg i år og i fjor har ROK kommet til at russen bruker mindre penger på å utruste bussene nå. Likevel er det flere som har meldt seg på lyd- og lyskåringer på Tryvann i år enn i fjor.
- Vi har fått nye regler. I år er det bare lov med 32 høytalere på bussene på store russestevner mot 40 i fjor. Dette gjør vi for å passe ørene til russen og naboer. Naboene er sikkert glad for at det blir en nedgang fra 1176 høytalere til 1030 på Tryvann i år, sier Skard.
Hun mener også at russen har blitt flinkere til å hente inn gode tilbud fra leverandører av lyd- og lysanlegg.
- Tilbudene blir nøye vurdert. Foreldre og lærere blir også i større grad spurt om råd, sier hun.
